Strikkefasthet

Hvem har vel ikke tenkt at prøvelapp, pytt pytt, så farlig kan det vel ikke være? Nei, farlig er det jo ikke, men ordentlig ergerlig kan det være å ha brukt måneder eller kanskje år på noe som er blitt altfor stort eller lite. Da jeg arbeidet i garnbutikk kunne det i løpet av en dag komme inn to kunder som klaget på samme oppskrift. Mens den ene hardnakket hevdet at størrelsene var latterlig små, kunne den andre beklage seg over at de var jo mildt sagt romslige i størrelsen. Fasiten lød at ingen av dem hadde overholdt strikkefastheten.

Jeg vet det. Strikkefasthet er matematikk, og det er ingen vei utenom. Strikkefasthet er et av de viktigste ”verktøyene” vi som lager strikkemønstre bruker for å regne ut størrelser på plagget. De oppgitte målene i oppskriften er regnet ut basert på strikkefasthet. Stemmer strikkefastheten stemmer målene. Så enkelt og så vanskelig på samme tid.

Så på spørsmål om strikkefasthet er viktig, er svaret ja!

Med mindre du har tenkt å strikke et skjerf eller sjal spiller strikkefasthet en rolle for at du skal bli fornøyd med resultatet. For det er jo ikke likegyldig om sokkene du strikker passer til str 4 år eller størrelse 44? Det samme gjelder for votter og luer. Små plagg, men de bør jo sitte på eller være mulige å få på seg. Men konsekvensene på en genser blir mye større enn på et lite plagg. Den ene cm som var differansen på vottene kan fort utgjøre 10-15 cm på et større plagg.

Pinnestørrelsen er VEILEDENDE!

Mange ser seg litt blinde på hvilken pinnestørrelse som er oppgitt i en oppskrift. Det er viktig å presisere at den oppgitte pinnestørrelsen kun er veiledende, og ikke en fasit. Får du ikke det samme antall masker per 10 cm som det står i oppskriften så bør du skifte pinner. Får du for mange masker bør du gå opp en pinnestørrelse, og får du for få bør du gå ned.

Jeg strikker prøvelapper med ulike pinnestørrelser i de garnene jeg strikker mye med. Og alltid når jeg skal teste ut en ny kvalitet. Jeg har en egen eske med prøvelapper hvor alt noteres ned til senere bruk.

Omganger

Omganger eller rader per 10 cm er det også viktig? Ja! Dette er kanskje spesielt viktig på oppskrifter med Raglan- eller rundfelling. Om du strikker stramt og får flere omganger per 10 cm kan du risikere at genseren ikke bare blir trang over brystet, men også trang under armene. Og strikker du for løst får du ermehullene veldig langt ned. Når du strikker prøvelapper kan du ofte oppleve at du strikker annerledes frem og tilbake på pinnen vs. rundt. Om du skal strikke rundt kan det derfor være en ide å strikke prøvelappen på strømpepinner eller med magic loop og heller klippe opp og måle etterpå. Da vil du få en mer korrekt strikkefasthet på prøven din.

Regne-eksempel

La oss bruke en genser med en anbefalt strikkefasthet på 26 masker og 32 omganger som et eksempel. – 26 masker per 10 cm tilsier at det trengs 2,6 masker for å fylle 1 cm i bredden. La oss si at du skal strikke en genser med en overvidde, (her måler du over brystet hvor du er bredest + noen cm ekstra til bevegelse), og ender på f.eks 90 cm. Det vil si at du trenger 90 x 2,6 m = 234 m. La oss så gå ut i fra at mønsteret på genseren er regnet ut til 234 masker.

Men hva om du strikker du litt løst, og har en strikkefasthet på 24 m, hvordan vil det påvirke genseren din? Regnestykket blir da 234/2,4= 97,5 cm. Genseren blir da 7,5 cm videre enn det du ønsker med det samme maskeantallet. Her er løsningen å gå ned en halv til en hel pinnestørrelse.

Har derimot garnet du ønsker å bruke denne strikkefastheten kan du regne 90 cm x 2,4m = 216 masker. Et eventuelt mønster må da regnes om til det nye maskeantallet.

Hva om du strikker litt stramt, og har en strikkefasthet på 28 masker per 10 cm? Regnestykket blir da 234/2,8= 83,5 cm. Genseren gikk da fra å være en størrelse 38 til 34 som kanskje blir litt i trangeste laget? Her er løsningen å gå opp en halv til en hel pinnestørrelse.

På blomstring i Setesdal er det store ensfargede felter. Noen vil oppleve at de strikker strammere på mønsterdelene enn på de ensfargede feltene og kan med fordel forsøke å gå opp en halv pinnestørrelse på mønsterfeltene. Foto: Are Knudsen

Mønsterstrikk

For å komplisere det litt ytterligere er det ikke uvanlig å at man får ulik strikkefasthet på ensfarget strikk og mønstret strikk. Dette blir spesielt synlig på modeller med store ensfargede felter, som Marius-gensere eller Nancy-kofter. Her har jeg sett eksempler på at genseren har trukket seg sammen flere cm i toppen på både bol og ermer. Noe kan dampes ut, men ikke nødvendigvis alt. En løsning kan være å gå opp en halv til en hel pinnestørrelse fra de ensfargede feltene til de mønstrede feltene.

Bytte garn

Min mor lærte meg å strikke når jeg var rundt fem år. Etter mye mas om å strikke klær til dukkene mine fant hun ut at det enkleste var å lære meg ferdigheten og forhåpneltigvis slippe mer mas om produksjon av dukkeklær. Men min mor har aldri lest oppskrifter, hun strikker utelukkende etter en forståelse av strikkefasthet. I ettertid har jeg tenkt at det egentlig var en gave å lære å strikke på den måte. Når jeg spurte om hvor mange masker jeg skulle legge opp, fikk jeg til svar at det måtte jeg finne ut selv. Jeg måtte selv legge opp og måle meg frem til riktig antall masker. Dermed lå veien tidlig åpen for å kunne ta et hvert diagram og tilpasse det til et hvert annet garn basert på strikkefasthet.

Det mest praktiske er derfor å bytte til et annet garn med tilsvarende strikkefasthet.

Men selv om mange garn har lik strikkefasthet kan de likevel fylle maskene ulikt. Lengden på garnet kan gi en indikasjon på det. Noen garn er beregnet strikket tett, andre løsere. Som strikkedesigner er det ikke tilfeldig hvilket garn vi velger til våre design. – Men, noe av det som er så fantastisk og fint med strikking er at en står fritt til å velge farger, materialer etc. basert på smak, preferanser og behov. Har du lyst til å strikke Blomstring i Setesdal i et annet garn så gjør du det. Men du, pass på strikkefastheten.